Tips andre om denne siden
Sponsorer
Bakgrunn og historie

I 1997 ble kimen og forløperen til "Sekulært Fellesskap" og senere "Sosialhumanistene" stiftet som en reaksjon på det som ble opplevd som et kunstig skille mellom tros- og livssynssamfunn. Et trossamfunn er per definisjon et livssynssamfunn, og det juridiske skillet medfører på flere områder en urettmessig forskjellsbehandling. I diffuse vendinger ble det med utgangspunkt i bl.a. personlighetspsykologi og filosofiske tradisjoner beskrevet en livssynsfilosofi (les: "trosbekjennelse") som kunne godkjennes i tråd med lovverket for registrering av trossamfunn. Dette var ment som en ironisering og provokasjon for å belyse hvor unaturlig det var å ha et skille mellom tros- og livssynssamfunn. Når man studerer "trosbekjennelsen", ser man at det kun handler om å tro på seg selv og utvikle selvtillit og nestekjærlighet. Ved å benytte en viss terminologi, fikk man altså noe komplett hverdagslig til å fremstå som noe New Age-aktig. Denne provokasjonen/kritikken ble godkjent som "Trossamfunnet Selv".

Det fenomenologiske i hvordan mennesket opplever verden, og hvordan verden påvirker mennesket, ble i denne "troen" beskrevet som "transcendentale" og "metafysiske" skikkelser – skikkelser uten direkte empirisk tilgjengelighet, og man kan se paralleller til hvorfor det var vanskelig for psykologi som fagfelt å bli anerkjent som en selvstendig vitenskap i slutten av 1800-tallet. Fra midten av 1900-tallet ble humanistisk psykologi en dominerende retning, og det er på det grunnlaget "trosbekjennelsen" ble skissert opp som en humanistisk livssynsfilosofi – eller rettere sagt en "sekulær åndelighet". Denne humanistiske retningen må sies å være sammenfallende med Human-etisk forbunds grunnlag, og det var derfor en reaksjon og provokasjon på flere plan.

Klikk her for å vise "trosbekjennelsen" fra 1997 (i kuriositetens fortegn):

Foreningen dannet hurtig en arena for debatt omkring livssyn og verdier i universitetsmiljøet, og det ble senere vedtatt at den skulle utgjøre rammen for en demokratisk organisasjon med fokus på verdi- og livssynsspørsmål med en sekulær forankring. Det ble videre bestemt at navnet skulle endres til "Sekulært fellesskap".

Med tiden ble det registrert en interesse for organisasjonen hos publikum utenfor universitetsmiljøet. Den ble fanget opp og førte organisasjonen inn i en meget spennende utvikling de nærmeste årene. Det ble søkt om og innvilget vigselsmyndighet, og ikke lang tid etter ble navnet endret til Sosialhumanistene.

I 2013 ble det på landsmøte vedtatt at organisasjonen skulle bytte navn til Humanistforbundet. Bakgrunnen var at det gjennom demokratiske ledd ble fremmet misnøye med "Sosialhumanistene" som navn, da det av mange ble oppfattet som snevert og ikke særlig godt beskrivende for virksomhetens bredde og mangfold, samt at det var lett tilgjengelig for feiltolkninger. Ønsket var å finne et navn som gjenspeilte bl.a. organisasjonens bredde, styrke, visjon, tillit, mangfold, folkelighet, inkluderingsevne, nøytralitet og faglighet. Navnet skulle være lett gjenkjennelig og av egen kraft være markedsførende for organisasjonen. Foreningen er organisert som et forbund bestående av flere organisasjoner i form av regionale og lokale ledd. Det er tradisjon for at "forbund" inngår i navnet hos tilsvarende organisasjoner. Ordet oppfattes som nøytralt og med tyngde. Gjennom flere avstemningsrunder endte man til slutt opp med alternativene Verdiforbundet, Folkeforbundet og Humanistforbundet. I valget mellom de to siste, stemte bortimot 60 % av over 1.000 stemmeberettigede medlemmer primo 2013 på Humanistforbundet som organisasjonens nye navn.

Begrepet "humanist" omfavner representanter fra både religiøse og ikke-religiøse humanistiske livssyn. Arbeidsutvalget ansvarlig for navnebyttet vektla at det ikke finnes andre organisasjoner i Norge, som ut fra denne begrepstolkningen, kan sies å være navnet mer verdig. Humanistforbundet blir dermed Norges mest inkluderende verdi- og livssynsorganisasjon, som arbeider på tvers av både religiøse og ikke-religiøse humanistiske prinsipper, og som inkluderer både religiøse og ikke-religiøse humanistiske medlemmer.

 

© Hufo 2017   -   Sist oppdatert lørdag 4. mai 2013

Humanisme
Humanisme er nestekjærlighet. Humanisme handler om inkludering og toleranse.

Hufo er Norges eneste organisasjon for alle humanister.

Uansett om du er ikke-religiøs eller religiøs humanist, så arbeider vi for dine interesser og rettigheter.

Medlemmer
Det kreves tid og ressurser for å nå frem bredt og effektivt. Vi ønsker å knytte til oss flere støttespillere. Vi håper du vil sette av litt tid til å bli bedre kjent med vårt arbeid, og at du vil støtte oss.
Hufo
Post og besøk:
Møllergata 24, 0179 Oslo

Telefon man-fre 09.00-15.30:
+47 21 89 99 10

Org.nr. 985 345 619
Et vennskap som ikke tåler at alt blir sagt, holder ikke i det avgjørende øyeblikk. Carl Joachim Hambro