Tips andre om denne siden
Sponsorer
Uttalelse vedrørende faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Vedtaket om å endre faget Religion Etikk og Livssyn (RLE) til Kristendom, Religion, Etikk og Livssyn (KRLE) i grunnskolen, i regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, har høstet mye oppmerksomhet og skapt stor debatt. Avtalens punkt 4.L. sier:

"RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres." (http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/Samarbeidsavtale.pdf)

Avtalen om navnendringen og vektleggingen av Kristendom i faget har vekket forargelse og skuffelse hos flere parter. Oppslagene og debattene har vært mange og opphetede, og Human-etisk forbund har, ikke overraskende, vært en av de sterkeste kritikerne. At det oppstår en diskusjon rundt dette er helt naturlig, sågar nødvendig, men det kan stilles spørsmålstegn ved hvor konstruktiv debatten framstår når den er såpass polarisert.

Som i mange politiske saker er man egentlig enige om målet, men ikke nødvendigvis metodene. De fleste er for et fag i skolen som gir elevene kjennskap til ulike religioner, livssyn, etikk og filosofi, da dette er en sentral del av manges liv og et viktig tema samfunnsmessig. Målet er at denne innsikten fører til forståelse, respekt, dialog og skaper rom for undring og refleksjon. Uenigheten her dreier seg så om hvor mye plass kristendommen skal ha oppi et slikt fag.

 

Humanistforbundet vil her gjennomgå både bakgrunnen for forslaget, forslaget i seg selv, samt kritikken og gjøre en analyse av dets mulige konsekvenser.

I mars 2013 ble det lagt frem et representantforslag i Stortinget (Dokument 8:56 S 2012-2013) hvor navneendringen KRLE ble tatt opp for første gang (forslag 2), samt et ønske om å tallfeste andelen kristendomsundervisning i faget til 55 pst (forslag 4). FrP og KrF var enige om navneendringen, mens prosenttallet kom fra KrF alene. Faget som tidligere het Kristendom Religion og Livssyn (KRL) ble i 2007 dømt i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å bryte med menneskerettighetene ved å være i strid med religionsfrihet. Dommen førte blant annet til at elever kunne søke fritak fra undervisningen og til en endring av fagets navn til RLE. Forslagsstillerne argumenter nå med at dommen i 2007 ikke eksplisitt nevnte noe om at faget måtte endre navn.

Kristendommen har fortsatt kvantitativ forrang i RLE, noe som er slått fast i læreplanen for faget selv om dette ikke er fastsatt med prosentandel. Forslagsstillerne mener likevel det foreligger en fare for at undervisningen i kristendom kan reduseres til en tredjedel av faget og ønsker derfor å fastsette et prosenttall på 55 pst undervisning i kristendom, og en navneendring til KRLE som da vil beskrive faget bedre. Slik vil de sikre at Kristendommen har en sentral plass i faget.

Forslag 4 ble nedstemt med 92 mot 6 stemmer og forslag 2 nedstemt 70 mot 28 stemmer da det var oppe til votering i Stortinget i juni 2013.

Humanistforbundet har, i tråd med våre prinsipper om en grundig og systematisk tilnærming til slike problemstillinger, tatt kontakt med stortingsrepresentantene som fremla forslaget, og bedt om en utfyllende redegjørelse av bakgrunnen for forslaget.

I en e-post til Humanistforbundet skriver Line Henriette Hjemdal, på vegne av forslagsstillerne:

    "KrF er av den oppfatning at det i vår tid mer enn noen gang er viktig å kunne samle alle elever i et felles fag som gir kunnskap og et felles kulturelt referansegrunnlag, og som bidrar til respekt mellom ulike livssyn i tillegg til nødvendig kunnskap om den norske kristne og humanistiske arven. RLE/KRLE-faget er avgjørende i skolen for å få dette til. Det er viktig å kjenne seg selv og sin egen kulturarv for å forstå andre".

Svaret vi fikk understreker så deres argument om at regjeringens endringsforslag i 2008 gikk mye lenger enn dommen i EMD ga saklig grunnlag for, da denne vurderte KRL slik faget var fastsatt i læreplanen av 1997.

Videre skriver Hjemdal følgende:

    "All den tid kristendom fortsatt utgjør over halvparten av kompetansemålene i RLE, mener vi det er en tilsløring at navnet er endret. KrF mener KRLE vil beskrive faget på en bedre måte og mener navnet bør endres til dette. Enkelte lærebøker bygger nå på en forutsetning om at fagområdene kristendomskunnskap, andre religioner og livssyn og etikk hver skal ha ca. 33 pst. av undervisningstiden. Selv om dette ikke var intensjonen fra regjeringens side, mener KrF det ligger en fare for at kristendommen reduseres til en tredjedel fordi det fastsatte prosenttallet er fjernet. Vi er opptatt av at kristendommen sikres en sentral plass i faget og at alle elever får lik undervisning og kunnskap i dette faget. Derfor mener vi det er nødvendig å gjeninnføre et prosenttall på 55 pst. for hvor stor del av undervisningen som skal brukes til kristendom."

 

Det er åpenbart at det er viktig for KrF å sikre kristendomsundervisningen i skolen, men vage uttalelser som at "det er viktig å kjenne seg selv og sin egen kulturarv for å forstå andre" gir ikke forslaget noen særlig tyngde. At KRLE bedre vil beskrive faget er ei heller det beste argumentet for å overbevise de som i utgangspunktet er kritiske til en vektlegging av kristendommen. Spesielt når faget har til hensikt å "samle alle elever i et felles fag som gir kunnskap og et felles kulturelt referansegrunnlag, og som bidrar til respekt mellom ulike livssyn".

 

På den annen side; en eventuell endring innebærer per definisjon antakelig ikke en så stor omveltning av faget som media har spilt opp til. I den nasjonale læreplanen til RLE står følgende under formål: "[faget] skal gi kjennskap til den betydningen kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet". En tallfesting av denne andelen til 55 pst. vil med andre ord kun få utslag på enkelte skoler som faktisk har nedjustert kristendomsandelen betydelig siden omleggingen til RLE, og dette gjelder overhodet ikke alle.

KRLE-navnet kan dermed ses som en symbolsk seier for KrF, ved at kristendommen får hedersplassen i fagets navn. At denne særstillingen i praksis også eksisterte i RLE-faget var åpenbart ikke tilstrekkelig. Ikke minst vil en slik symbolsk seier også ha en symbolsk effekt. Hvordan tolker skoleelever denne kranglingen om en "K"?

Hvordan skal man kunne kommunisere til barn, foresatte og samfunnet generelt, at det i Norge finnes rom for alles religioner, livssyn og filosofi, når man i så stor grad skal fokusere kun på kristendommen? Mange vil nok føle dette som et stort overtramp. Som kritiske røster fremhever er det også vanskelig å komme utenom at et for stort kvantitativt skille også vil kunne føre til kvalitative forskjeller. Det er særs viktig for både kvalitet og mangfoldet at alle hovedområdene i faget blir tildelt nok undervisningstimer til at kompetansemålene kan bli nådd.

Det kan være KrF og Fremskrittspartiet har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å trumfe igjennom denne avtalen; motstanderne har fått brensel til bålet og vil jobbe enda kraftigere i mot et hovedfokus på kristendommen, samt at flere elever kan komme til å søke seg fritak oftere, slik at det overordnede målet om mer toleranse, respekt og forståelse mellom ulike kulturer og religioner blir svekket. At dette også har kommet til i en spesialavtale, etter å ha blitt nedstemt med stort flertall i stortinget kun få måneder tidligere taler nok heller ikke til forslagets fordel.

Argumentet om at endringene på nytt vil føre til brudd på menneskerettighetene, slik KRL ble dømt i EMD, blir foreløpig ikke mer enn spekulasjoner. På tross av at RLE av enkelte ble kritisert for ikke å være pluralistisk og nøytralt, er antakelig RLE nærmere et kompromiss enn KRLE kan se ut til å bli, selv om det, som nevnt, neppe vil føre til drastiske endringer i praksis.

Humanistforbundet ønsker et inkluderende fag som behandler alle religioner og livssyn som likeverdige. Kun gjennom kunnskap, forståelse og respekt vil mennesker kunne leve, ikke bare side om side, men sammen. Et fag som jobber for disse verdiene vil kunne være en solid plattform for å skape gode relasjoner. KRLE er neppe løsningen som best ivaretar en slik ambisjon, da det allerede har forvoldt indignasjon, protester og et høyere konfliktnivå.

 

© Hufo 2017   -   Sist oppdatert tirsdag 17. desember 2013

Humanisme
Humanisme er nestekjærlighet. Humanisme handler om inkludering og toleranse.

Hufo er Norges eneste organisasjon for alle humanister.

Uansett om du er ikke-religiøs eller religiøs humanist, så arbeider vi for dine interesser og rettigheter.

Medlemmer
Det kreves tid og ressurser for å nå frem bredt og effektivt. Vi ønsker å knytte til oss flere støttespillere. Vi håper du vil sette av litt tid til å bli bedre kjent med vårt arbeid, og at du vil støtte oss.
Hufo
Post og besøk:
Møllergata 24, 0179 Oslo

Telefon man-fre 09.00-15.30:
+47 21 89 99 10

Org.nr. 985 345 619
Var vi ikke så forbannet implisert i det, ville vi for lenge siden mistet interessen for oss selv. Piet Hein