Tips andre om denne siden
Sponsorer
Humanistforbundet avga i april 2014 høringssvar (pdf) til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende reservasjonsordning for fastleger. I vår uttalelse fremmet vi vårt standpunkt om at vi ikke kan støtte forslaget slik det ble lagt frem. Vi presenterte en alternativ løsning som i stor grad er lik det som nå ser ut til å bli utfallet av saken, nemlig at fastlegen ikke formelt henviser.
Reservasjonsmulighet for fastleger

Enkelte punkter i den nye regjeringens samarbeidsplattform har skapt kontrovers, og blitt gjenstand for sterke meningsutvekslinger i media. Et av disse er avtalen mellom Høyre, KrF og FrP om reservasjonsmulighet for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Dette er i spørsmål som omhandler liv og død, hvorav abort er stridens hovedkjerne.

Humanistforbundet har fulgt klimaet siden europarådets resolusjon 1763, som kom i 2010. Denne omhandler nettopp reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast at "Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort". Medlemslandene er forpliktet til å ta hensyn til rådets føringer, og Norge kan i utgangspunktet ikke lovgi seg bort fra internasjonale avtaler og forpliktelser omkring menneskerettigheter. Legers samvittighetsfrihet er også tydelig forankret i menneskerettighetserklæringen artikkel 18. Helsetilsynet fastslo i et rundskriv 14. august 1979 at leger har anledning til å reservere seg mot å henvise til abort, så lenge kommunen sørger for at "de omtalte tjenester kan tilbys". Denne reservasjonsmuligheten har tilsynelatende løpt uten problemer i over 30 år, inntil Helsedepartementet i 2011 presiserte at fastleger ikke skal kunne reservere seg mot å henvise til behandling som strider mot legens egen samvittighet.

Dette ser vi nå skaper et tilsynelatende uløselig etisk dilemma, hvor samvittighetsfrihet settes opp mot kvinners rett til selvbestemt abort. Humanistforbundet søker å belyse dette dilemmaet, som handler om både etikk og rettigheter. I slike saker hvor to eller flere gruppers rettigheter umiddelbart synes motstridende, kan det være viktig å ta et skritt tilbake og forsøke å se etter en pragmatisk løsning, hvor ingen parter ender opp med å bli diskriminert.

Her vil vi presisere at Humanistforbundet stadfester og beskytter kvinners rett til selvbestemt abort, og at det er det offentliges plikt å legge til rette for dette. Geografiske hensyn og lokale forhold skal heller ikke stå i veien for denne rettigheten, og må også tas med i betraktingen, slik at pasientrettigheter ikke blir tilsidesatt.

Vårt mangfoldige samfunn består i dag av mennesker med ulike verdier, livssyn, moralske oppfatninger og etiske forståelser. Vi bør alle tilstrebe respekt for hverandres ulike meninger, selv når de oppfattes som dypt motstridende med vår personlige overbevisning. I et demokratisk samfunn skal det være plass til mennesker med verdier som majoriteten ikke deler eller har liten forståelse for. Et av de viktigste prinsippene i et demokrati er at mindretallets rettigheter skal ivaretas.

Vi må akseptere at definisjonen av liv kan være et moralfilosofisk anliggende, og at det i lys av dette kan være galt å sette opp premisser som igjen legger føringer i retning av et relativt menneskeverd. En lege avlegger løfte på at han/hun ikke skal ta liv, og her vil det naturligvis oppstå en konflikt når det foreligger ulike definisjoner på liv. Den samme lege vil naturlig nok også være motstander av assistert selvmord.

Når det foreligger en slik religiøs og/eller moralfilosofisk overbevisning, vil det være betenkelig å innta en posisjon der vi nekter leger med et bestemt livssyn å praktisere som lege. Videre kan det problematiseres at vi i en situasjon med legemangel nekter ellers dyktige leger å utøve som fastlege og følgelig reduserer befolkningens tilgang til nødvendige helsetjenester.

I denne saken oppstår selve kjernen i problemet, fordi fastleger tross alt er satt til å besørge et offentlig helsetilbud. Enkeltmenneskers liv berøres av valgene de tar som profesjonelle yrkesutøvere. Vi fortsetter alle å være mennesker i det vi går inn i våre jobbroller, samtidig som det ligger en forventning om at vi utøver våre arbeidsoppgaver i henhold til instruks. Som regel er ikke dette et problem. Vi bør anta at leger har valgt sitt yrke nettopp grunnet et genuint ønske om å hjelpe og bistå sine pasienter gjennom vanskelige situasjoner, både medisinsk og praktisk. Leger har et stort ansvar i å følge opp sine pasienter, og en del av denne praksisen er å henvise videre til spesialister. Samtidig er det nok på sin plass å spørre om en lege i etisk konflikt vil være en god samtalepartner og rådgiver i henhold til kvinnens behov i en slik situasjon.

Videre har det blitt satt spørsmålstegn ved nettopp den prinsipielle forskjellen mellom at legen henviser selv eller henviser til en kollega som vil henvise. Slike personlig samvittighetsvektlegginger er tilnærmet umulig å komme til enighet om, da legene som ønsker en slik ordning har rett til å påstå at det utgjør en forskjell for dem.

Kritikere av reservasjonsmuligheten argumenterer med at det ikke er en menneskerettighet å bli fastlege. Alle kvinner har på sin side rett til å bestemme over egen kropp, herunder rett til abort før 12. uke. I denne vektleggingen vil nødvendigvis legens samvittighetsfrihet tape; men situasjonen trenger ikke nødvendigvis ses som utelukkende svart-hvitt.

Anslagsvis er det bortimot 200 av omtrent 5000 fastleger som ikke ønsker å henvise til abort. I regjeringens nye utkast foreslås det at det skal opplyses om hvilke leger som benytter seg av reservasjonsmuligheten, og at kommunene må sørge for at det finnes tilgjengelige leger som kan henvise til abort. Hvis en slik praksis kan utøves på en fullstendig tilfredsstillende måte, slik at ingen kvinners lovfestede rett på noe vis blir innskrenket eller avkortet, kan ordningen muligvis forsvares. En bedre løsning kan være at vi fjerner det unødvendige administrasjonsleddet som fastlegen representerer, og at kvinnen oppsøker spesialisttjenesten direkte. Her vil kvinnen bli møtt av profesjonell omsorg og hjelp av personer som arbeider med dette på heltid. Retten til selvbestemt abort kan i så måte ikke ses på som truet.

Den norske legeforening skriver på sin hjemmeside den 4.oktober 2013 følgende: "Det går klart frem av vedtaket at det skal tilrettelegges for muligheter for reservasjon når dette ikke har negativ påvirkning for pasientens ve og vel eller pasientrettigheter. Det dreier seg altså ikke om en rett til reservasjon, men om en mulighet, såfremt ledelsen i sykehuset eller kommunene mener at dette kan gjennomføres uten at det går utover pasientene." De vil også samarbeide med pasientforeningen i en drøfting av videre gjennomføring.

Utover dette kan det foreslås at abortskjemaet (skjema IK-1143) som skal fylles ut forenkles, og at skjema som kan utgjøre statistisk grunnlag gjøres frivillig. Skjemaet som benyttes i dag er overveldende og kan oppleves unødvendig og ubehagelig for kvinnen. Mange leger nekter simpelthen å fylle ut komplett skjema, av respekt for kvinnen.

Danmark har på lik linje med Norges tidligere praksis omkring reservasjonsmulighet et uproblematisk forholdningssett til dette, og det står altså legen fritt å overlate til en kollega å henvise videre til abort. I Sverige har vi derimot siden 2010/2011 sett et lignende debattklima som vi selv nå er vitne til her hjemme.

 

© Hufo 2017   -   Sist oppdatert tirsdag 13. mai 2014

Humanisme
Humanisme er nestekjærlighet. Humanisme handler om inkludering og toleranse.

Hufo er Norges eneste organisasjon for alle humanister.

Uansett om du er ikke-religiøs eller religiøs humanist, så arbeider vi for dine interesser og rettigheter.

Medlemmer
Det kreves tid og ressurser for å nå frem bredt og effektivt. Vi ønsker å knytte til oss flere støttespillere. Vi håper du vil sette av litt tid til å bli bedre kjent med vårt arbeid, og at du vil støtte oss.
Hufo
Post og besøk:
Møllergata 24, 0179 Oslo

Telefon man-fre 09.00-15.30:
+47 21 89 99 10

Org.nr. 985 345 619
Latter er slett ikke noen dårlig begynnelse på et vennskap, og det er absolutt den beste måten å avslutte det på. Oscar Wilde